søndag 15. februar 2015

Hvorfor bruke uttrykket Whistleblower når vi har ordet varsling?

Wikipedia: A whistleblower (whistle-blower or whistle blower)[1] is a person who exposes misconduct, alleged dishonest or illegal activity occurring in an organization. The alleged misconduct may be classified in many ways; for example, a violation of a law, rule, regulation and/or a direct threat to public interest, such as fraud, health and safety violations, and corruption.

Wikipedia: Varsler eller fløyteblåser  (engelsk whistleblower) er et nyord i norsk som betegner en person som avdekker og varsler om kritikkverdige forhold eller ulovligheter i selskaper, organisasjoner eller offentlige institusjoner der vedkommende har vært eller er ansatt eller involvert. I mange tilfeller har de ansvarlige i bedriften eller organisasjonen forsøkt å dysse ned eller skjule opplysningene om slike forhold eller forsøkt å straffe varsleren, for eksempel ved avskjedigelse. Fenomenet har fått stor oppmerksomhet i media de siste åra, og varsling har ført til flere kjente skandaler i offentlig forvaltning og i næringslivet. Det finnes ingen entydig definisjon på hva som er varsling, i forhold til det man kan kalle ordinær problemrapportering.


Hvis jeg gikk rundt og sa at jeg var den første fløyteblåseren i Norge, så ville ingen ha forstått hva jeg mente, men jeg ville helt sikkert fått spørsmål om hvilket orkester jeg spilte i.

Jeg har fått henvendelser angående mitt bruk av ordet "whistleblower" i bloggen min, og spørsmål om hvorfor jeg ikke kun bruker det norske ordet "varsling".

Da den siste Fafo-rapporten om evaluering av varslingsreglene fra 2014, ble fremlagt, ble jeg på ny minnet om at ordet "varsling" er et feil ord for en så alvorlig sak som hva varsling/whistleblowing  har for betydningen i vårt samfunn.

Under min varslingssak ble jeg helt avhengig av å bruke nettet for å innhente informasjon om varsling. Da oppdaget jeg at da man bare bruker ordet "varsling" på søkebegrepet på for eksempel Google, oppdager man alle de firmaene som til enhver tid bruker ordet i sine varslinger om endringer om diverse saker og  ting. Man får "ørtenhundre" forskjellige nettsteder som ordet "varsling" blir benyttet. Det være seg varsling om at batterier i røykvarsleren må byttes, politiet varsler radarkontroll, Hafslund varsler endrede strømkostnader til vinteren, NVE varsler flomfare, DSB varsler skogbrannfare, samt alle de firmaene  som oppfordrer til å varsle om sine produkter osv osv.  Man må bla flere sider mellom hvert nettsted som omhandler "varsling", dvs "whistleblowing".

I Fafos siste rapport vedr. varslingsreglene der Arntzen de Besche evaluerer rettspraksis rundt varslingsreglene, skriver Arntzen de Besche at man valgte å definere søkebegrepet med andre ord enn ordet "varsling", bl.a. "whistleblower". Og man var således meget i tvil om man ville fange opp alle sakene med bare søkebegrepet ordet "varsling". På mine spørsmål til Arntzen de Besche om hvor mange saker det har vært i rettssystemet, kunne de ikke gi et svar på hvor mange varslingssaker vi har hatt i Norge. Igjen kom forvirringen rundt ordet "varsling" og at søkebegrepet var vanskelig å definere. Men at man oppsummerer i rapporten med at man kanskje har hatt for få saker for å se om varslingsreglene har fungert etter hensikten. Det vil altså her si at Arntzen & Besche sier at det har vært for få saker, men de kan ikke si hvor mange saker. I mine øyne blir jo forvirringen her komplett.

Hvis vi ser hva våre nordiske naboland har valgt å kalle varsling, dvs "whistleblowing":
Danmark: "fløjteblæser", se wikipedia her: http://da.wikipedia.org/wiki/Whistleblower
Sverige: "visselblåsare" eller "visslare", se wikipedia her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Visselbl%C3%A5sare

Mens vi i Norge har muligheten til å bruke to ord, nemlig "varsling" og "fløyteblåser", av en eller annen grunn er det kun "varsling" som blir brukt.

I og med at jeg var den første varsleren som vant frem i rettssystemet, merker jeg dette på alle de henvendelsene jeg ukentlig får fra personer som ønsker råd om hvordan de skal gå frem og hva som er viktig i en varslingssak. De viser stor frustrasjon rundt ordet "varsling" og at de har store problemer med å finne nødvendige hjelpemidler med søkebegrepet "varsling". Det er hovedargumentet de bruker når de tar kontakt med meg; de finner ikke nok informasjon når de søker på nettet.

Jeg mener derfor at ordet varsling er feil i  så viktige saker som det er knyttet store samfunnsmessige interesser til det som regel er til varslingssaker. For at en varslingssak skal være en varslingssak skal det være til nytte for allmennheten og således samfunnet, og ikke egendefinerte interesser. At vi i Norge plutselig på dette feltet velger å bruke et eget ord, da tydeligvis resten av omverdenen, dvs de landene vi liker å identifisere oss med, bruker en direkte oversettelse/betydning fra det engelske "whistleblower".

Jeg håper dette gir en forklaring på hvorfor jeg vektlegger "whistleblower" og ikke "fløyteblåser", for da er det ingen som vet hva jeg hadde snakket om.

Det er beklagelig at når vi først har valget mellom å bruke ordet  "varsling" kontra "fløyteblåser", så velges ordet varsling, når ordet varsling har så mange andre ulike betydninger i vårt språk. Betydningen i denne sammenhengen er med på å bagatellisere denne betydningen for samfunnet, dvs ordet "varsling" oppleves ellers mer som en opplysning enn direkte oversettelse av "whistleblower", for eksempel at man varsler snøras på riksvei 34, man oppfordres til å varsle om kjøreforhold i ytre del av Bergen, og ikke en som er en "whistleblower" og sier i fra om kritikkverdige forhold og korrupsjon. På denne måten er bruken av ordet og derav opplevelsen av ordet, med på å umyndiggjøre viktigheten i hva varsling/whistleblower er.

Jeg håper at det er flere som vil være med på denne dialogen og delta i diskusjonen som jeg mener er helt nødvendig, slik at vi kan forenes om et begrep som tydelig forklarer begrepet for alle. Slik som det er i dag ser det ut til at jurister, politikere, samfunnsvitere mm har vanskeligheter selv med å definere på en god nok måte med dagens definisjon "varsling".

Nå er det vel på tide og forlange en beslutning fra Arbeids- og sosialdepartementet om de varslede endringer i varslingsparagrafene, se link  med et så stort engasjement i opposisjon kan man hittil bare vise til at arbeidstakeren har fått innskrenket dagens arbeidsmiljølov, og intet annet.

 

Faksimile fra Aftenposten 12.oktober 2011, FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX 






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar